Fra fredag 14.juni til søndag 16.juni var flere av våre fotballag på fellestur til Elverum og Elverumsturnering. Gode resultater både på og utenfor banen, for hva er det viktgste på en slik tur? - Jo, fellesskapet på tvers av årskullene.

Leder for fotballgruppa, Frode Tretteng hadde følgende å oppsummere: 

I helga fylte vi 3 busser med totalt 140 spillere, trenere og lagledere for å reise til Elverum for å delta på Elverumsturneringen. Totalt var 7 lag fra Sandar i alderen 10 år – 14 år representert på turneringen. Alle Sandar lagene overnatta sammen på Elverum Ungdomsskole. I tillegg til spillere, trenere og lagledere var det også mange supportere som reiste den lange veien til Elverum for å heie frem spillerne våre, tusen takk for god støtte! 

I løpet av helga spilte våre Sandarlag totalt 51 fotballkamper. Det ble vist stor idrettsglede og alle spillerne leverte en kjempe innsats. Både G13 og G14 klarte å spille seg frem til A finale i sine klasser, gratulerer med solid resultat!

Å reise på overnattingscup er mye mer enn «bare» fotballkamper og spillerne som var med deltok også på mange sosiale aktiviteter utenfor fotballbanen og knyttet nye relasjoner både innenfor vårt eget idrettslag, men også med spillere fra andre klubber.

Vi gleder oss allerede til neste år og ny felles overnattingscup for Sandar lagene!

Vi ønsker å takke arrangøren Elverum fotball som gjorde dette til en minnerik helg for våre lag!

Gutter 2013 på tur Gutter 2012 på tur

 

Vi fikk også et herlig reisebrev fra Sigurd Skjefstad, trener for Sandar J11 år

Fem strake tap og et vinnerlag

Ku og hest, Sandar J11 var i grunnen best, men scoret ikke flest.

Historier om fotballkamper er gjerne litt som fisketurer; det er lett å snakke om det som kunne blitt – den enorme fisken som glapp i siste liten, skuddet som gikk på innsiden av stolpen og trillet langs streken.

Men sånn var det faktisk for jenter 11 i Elverumsturneringen. Fullstendig dominans i banespillet, forsøk på å spille fotball der andre satset på den ene løperen med det harde skuddet, sjanser på sjanser som rant ut i sanden og til og med ned i Glomma (Sorry Per-Ivar, én av våre korrekt seriemerkede Sandarcup-baller gikk rett og slett i vannet og ble sist sett duppende med strømmen i retning Østfold...)

Ok, det ene 3-2-tapet mot kvinnefotballpionéren Kolbotn var kanskje greit nok. Et meget godt lag som nok hadde slått de aller fleste her i Vestfold. I de andre var vi imidlertid fullstendig overlegne, men historien gjentok seg: Fire nye ettmålstap, bitre tårer og stigende frustrasjon.

Men også et stigende samhold. Selvfølgelig forsterket av det fantastiske livet på cup, med godteri, seine kvelder og innpåslitne gutter. Men mest av alt på grunn av en felles opplevelse av at her spilte vi fin fotball. At vi så igjen ting vi har trent lenge på: Å tørre å stå høyt, bryte foran, bruke ballen og stole på hverandre.

Og da ble vi enige om at belønningen, den kommer. 

Og det gjorde den: Allerede dagen etter vi kom hjem. Mot erkerival og framtidig samarbeidslag Store/Bergan, laget som slo oss 10-0 i første treningskamp på 7-erbane i fjor vår. 60 minutter der alt endelig løsnet, seier 7-4 og et heiarop etter kampen vi ikke har sett maken til i vår fem år lange historie (og vi har sett mange!)

Jenter 2013